fredag 7. oktober 2011

Krushund

Krushund er et fint ord som dekker det meste av nips, selv om det strengt tatt hensviser til gjenstander av krus formet som hunder.

Tidsmessig kan man plassere fenomenet minst femti år tilbake i tid, men jeg mener krushund fungerer som begrep i dag også. Riktignok har man har en tendens til å knytte visse assosiasjoner til ordet; kitch, camp, vulgært, sukkersøtt, støvsamler, sentimentalt og nostalgi.

Den uskyldige krushunden bør da ikke dømmes for hardt (her ville nok noen sosialantropologer ha raset og brølt ut; "ingen smak er uskyldig!")?
Krushunden representerer som oftest gode minner, noe som gjør en litt blind for den "gode smak". Funksjonen som dekorativt element er jo også tilstede i høyeste grad. En krushund kan jo virkelig forskjønne hjemmet og tilby noe interessant for øyet å hvile på. Ok, så har ironigenerasjonen og de litt mer inderlige noe forskjellig ståsted. Jeg har selv gått fra inderlighet til ironi, og til slutt havnet midt imellom!

La oss ikke redusere krushunden til en debatt om innhold og smak, selv om den muligens avslører oss som sentimentale nostalgikere! 

Poenget mitt med å ta opp begrepet krushund, var fordi jeg gjerne ville vise frem noen av mine! Kanskje jeg ikke tenkte nøye nok over konsekvensene, men muligheten for at det faller noen smaksdommer er jo absolutt tilstede. Skal prøve å motta de med en viss ironisk distanse (noe som betyr at jeg for denne gangen må undertrykke inderligheten, selv om den var utgangspunktet for dette innlegget!).



                                                                    (foto: Ingibiru)
Jeg begynner med en miniatyrutgave av en colaflaske og en dominobrikke. Colaflaska har jeg hatt siden 1980-tallet, den ble selvfølgelig plassert i de akk så populære settehyllene! Har mange ganger hatt lyst til å åpne flaska, men alltid besinnet meg i siste liten (den får stå der som en evig fristelse for meg selv og små barn!).


                                                                  (foto: Ingibiru)
Her ser vi et fantastisk lite tablå bestående av to konverserende vesener, nærmere bestemt en dinosaur og et monster. Kanskje de synger? Kan nærmest forestille meg tostemt harmoni!



                                                                   (foto: Ingibiru)
En trio av noen underlige figurer, de nye gitarkameratene? Hei, der ser jeg sannelig Kurt Nilsen i bakgrunnen!




                                                                  (foto: Ingibiru)
Hvor passende er det ikke at dette uheldige spøkelset står oppstilt på strykebrettet! Til og med en kindereggfigur kan ha potensiale som krushund!


                                                                   (foto: Ingibiru)
Endelig den første krushunden som faktisk er en hund! Den andre kan vi jo alle se er av Donald Duck. Disse krushundene ser nesten ut som et par svirebrødre på vei hjem fra en rangel (litt ustøe i gangen, og hunden prøver å ta seg sammen!). Ser også at det ble et slags ordspill her, burde kanskje heller ha skrevet begersvingende krushund!


(foto: Ingibiru)

Til sist ser vi den foretrukne transporten til de tre vise menn. Jeg husker muligens feil, men Rudolf, Bambi og en kamel må da ha vært standsmessig nok?

1 kommentar:

Ragnhild sa...

Elsker interiørblogginga di! Veldig bra :)